Til denne skriveoppgaven i sosialkunnskap har jeg valgt å skrive en artikkel hvor jeg skriver litt om hva som er “det gode liv” og hvilke faktorer som kan være avgjørende for hva en mener er et godt liv. Jeg skal skrive litt om hva jeg selv mener er et godt liv og hva jeg tror om dette i forhold til urfolk, etniske og nasjonale minoriteter i forhold til majoritetsbefolkningen her i landet.
Hva er egentlig “det gode liv”? Begrepet kan ha mange ulike betydninger og kan sees ut i fra sosial og kulturell bakgrunn, men også ut i fra det enkelte individs syn på hva som er “det gode liv”. For eksempel kan en si at en fattig kvinne fra et krigsherjet land i Afrika med syv barn og en død mann vil se på det å ha et godt liv som det å ha mat og vann og et sted å bo, mens en som er født og oppvokst i Norge vil ta dette som en selvfølge og vil se på det å ha et godt liv som det å kunne selvrealisere seg selv med for eksempel å reise i verden, kjøpe drømmebilen eller drømmehuset som “det gode liv”.
Oppfatningen av hva som er “det gode liv” handler ikke nødvendigvis bare om materiell velstand, men at mennesker sammenlikner seg selv med andre mennesker i samme miljø som seg selv. Her synes jeg det er viktig å trekke inn minoriteter i samfunnet som for eksempel urfolk/samer og etniske og nasjonale minoriteter. Norge har vært et fritt og selvstendig land over lengre tid nå, men til tross for dette har ikke samene hatt de samme rettighetene som andre nordmenn. Samene har blitt undertrykket på mer enn èn måte, blandt annet ved at de ikke fikk snakke sitt eget språk offentlig. Da kan man se på det å ha like rettigheter og det å få uttrykke seg fritt og være seg fullt ut som “det gode liv”.
En god helse er også en viktig del av det å leve et godt liv. Det å være psykisk eller fysisk syk eller utviklingshemmet er en stor belastning for mange i den form av at de ikke kan ta del i samfunnet vårt i den grad andre kan. Er man psykisk eller fysisk utviklingshemmet kan man møte på mange hinder. Ta for eksempel det å være ute blandt folk i butikker og ellers, en rullestolbruker vil ikke komme seg fram på langt nær så mange plasser som mennersker som kan gå med sine egene bein. Det å komme seg frem hvor man ønsker, det å kunne kommunisere med andre, høre lyder eller kunne bevege seg fritt er jo absolutt en viktig faktor for ens egen velferd. Om man ikke kan gjøre dette på vanlig måte, er det viktig å tilrettelegge for mennesker med slike handicap slik at de kan fungere så optimalt som mulig i hverdagen.
Så hva er “det gode liv”? Noen vil kanskje si at det er rikdom og materielle goder, mens andre vil si at det er et liv uten krig og usikkerhet, et liv hvor du ikke trenger å bekymre deg for mat og rent vann og om du har livet i behold neste dag. Uansett vil synet på hva som re “det gode liv” variere fra person til person på bakgrunn av hva en selv oppfatter og opplever er et godt liv. Selv mener jeg at hvis man skal ha et godt liv må en kunne delta og være aktiv i det samfunnet en lever i, en må ha nok mat og drikke og et lite overskudd av penger for å kunne unne seg noe en ønsker seg for fornøyelsens skyld. I tillegg er det veldig viktig å oppleve trygghet og glede ved å ha en kjærlig familie, gode venner og det å oppleve kjærlighet for å få et godt liv.
