En oppgave om teoretikere: Freud og Durkheim

I forbindelse med denne oppgaven i sosialkunnskap har jeg valgt og se nærmere på to teoretikere, en teoretiker innenfor pyskologi og en teoretiker innenfor sosiologi. Innenfor psykologi har jeg valgt og se nærmere på Sigmund Freud og innenfor sosiologi har jeg valgt og se nærmere på Emile Durkheim, og deres teorier. Først skal jeg presentere Sigumund Freud og hans psykoseksuelle teori, og der etter skal jeg gi en presentasjon av Emile Durkheim og hans selvmordsteori.

Sigmund Freud

Sigmund Freud var en Østerisk lege og psykolog, født i 1856 og døde i 1939. Hans interesse gikk imidlertid mer og mer over til behandlingen av nevrotiske lidelser og utforskningen av deres sjelelige årsaker. Han studerte i Paris på slutten av 1800-tallet, blandt annet sammen med Josef Breuer. Til å begynne med brukte Freud hypnose, men han utarbeidet etter hvert sin egen metode til studiet av det ubevisste sjelelivet og han ble dermed grunnlegeren av psykoanalysen.

Hvis man skal kunne forstå og forklare sosiale problemer ut fra et psykodynamisk perspektiv, kan man si at underbevisstheten og erfaringer i barndommen legger grunnlaget for utviklingen og funksjonen av menneskets psykiske liv. Freud fremhever spesielt den tidlige barndommens betydning for å forstå psykiskeproblemer senere i livet. Han delte personlighetens utvikling inn i fem faser med tilhørende problemer og kriser, fra fødselen av til og med puberteten.

Den psykoseksuelle teorien

Freuds teori er kalt psykoseksuell teori på bakgrunn av hans tro på driftene og seksualitetens betydning for videre personutvikling. Han var spesielt opptatt av konfliktene mellom id (driftene), ego (jeg) og superego (samvittigheten). Freud mente at disse tre elementene var de viktigste i en personlighet, disse utviklet seg mest i løpet av de første leveårene, og han la derfor vekt på et barns opplevelser de første leveårene. Han mente at ut i fra hvordan en person taklet disse krisene, ville personen enten utvikle en normal eller avvikende personlighet. Ut i fra denne teorien kan man si at sosiale problemer skyldes problemer med menneskers personlighet.

I en konflikt mellom id, ego og superego spiller måten en person takler krisen på en viktig rolle. I en slik situasjon kan det å fortrenge en situasjon være en form for forsvarsmekanisme. Egoet får på denne måten hjelp av forsvarmekanismen til å håndtere de forskjellige krisene. Samtidig kan det og fortrenge ting, skape problmer i det følelsesmessige livet ved en senere anledning.

Èmile Durkheim

Èmile Durkheim er den andre teoretikeren jeg skal ta for meg. Han levde fra 1858 til 1817 og var fransk professor i sosiologi og pedagogikk. Han vokste opp i en jødisk familie og levde et fullstendig sekulært liv, dette kan du tydelig se i mye av arbeidet hans, hvor han forsøker å vise at religiøse fenomener kommer av sosiale forhold. Dette kan man også se i Durkheims selvmordsteori som jeg nå skal se litt nærmere på.

Durkheims selvmordsteori

Durkheims selvmordsteori går ut på en forståelse om at samfunnet er sammensatt av flere deler som skaper en helhet. Dermed har Durkheim et annet utgangspunkt enn det marxistiske, altså at konflikter og dårlig harmoni virker forstyrrende på helheten.

I 1897 skrev Èmile Durkheim boken “Selvmordet”. Her viser han sammenhengen mellom selvmord og samfunn. Han tar her utgangspunkt i selvmordsstatistikk og ser der etter på årsaker og variasjoner mellom forskjellige land og forskjellige grupper mennersker i samfunnet. Ut i fra dette skiller han da mellom fire ulike selvmordsformer: egoistisk selvmord (manglende sosial integresjon, selvmorderen for lite integrert i samfunnet), altruistisk selvmord (for sterk sosial integresjon, selvmorderen føler seg forpliktet til å ofre sitt liv for fellesskapet), anomisk selvmord (sviktende moralsk regulering og sviktende sosial kontroll av individet) og fatalistisk selvmord (overstyring og kontroll i dagens samfunn, slike selvmord kan man se i totale institusjoner som fengsel og psykiatriske sykehus).

I denne teorien viser også Durkheim hvordan religion kan påvirke sansynligheten for å begå selvmord. En kan forklare det slik: Hvis man ser for seg at selve religionen er et bål med mennesker rundt som varmet seg, kan man si at om man kom for nært flammene ville man brenne seg, kom man for langt unna bålet ville man fryse i hjel. Dermed må man balansere religionen slik at den ikke blir kontrollerende eller at den motsening ikke betyr noen ting.

Kilder

Bøker:
Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon:
Bind 4, side 231
Bind 5, side 527

Grønlie Anne, Flood Lyder Stein, 2008, Aschehoug, Fokus Sosialkunnskap

Internett:

http://no.wikipedia.org/wiki/Sigmund_Freud
http://no.wikipedia.org/wiki/Emile_Durkheim

Bilder:

http://no.wikipedia.org/wiki/Fil:Sigmund_Freud_LIFE.jpg
http://no.wikipedia.org/wiki/Fil:Structural-Iceberg.svg
http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/2/24/Emile_Durkheim.jpg
http://erbros.net/blog/wp-content/uploads/2009/06/st-hans-b%C3%A5l.jpg

Det gode liv

Til denne skriveoppgaven i sosialkunnskap har jeg valgt å skrive en artikkel hvor jeg skriver litt om hva som er “det gode liv” og hvilke faktorer som kan være avgjørende for hva en mener er et godt liv. Jeg skal skrive litt om hva jeg selv mener er et godt liv og hva jeg tror om dette i forhold til urfolk, etniske og nasjonale minoriteter i forhold til majoritetsbefolkningen her i landet.

Hva er egentlig “det gode liv”? Begrepet kan ha mange ulike betydninger og kan sees ut i fra sosial og kulturell bakgrunn, men også ut i fra det enkelte individs syn på hva som er “det gode liv”. For eksempel kan en si at en fattig kvinne fra et krigsherjet land i Afrika med syv barn og en død mann vil se på det å ha et godt liv som det å ha mat og vann og et sted å bo, mens en som er født og oppvokst i Norge vil ta dette som en selvfølge og vil se på det å ha et godt liv som det å kunne selvrealisere seg selv med for eksempel å reise i verden, kjøpe drømmebilen eller drømmehuset som “det gode liv”.

Oppfatningen av hva som er “det gode liv” handler ikke nødvendigvis bare om materiell velstand, men at mennesker sammenlikner seg selv med andre mennesker i samme miljø som seg selv. Her synes jeg det er viktig å trekke inn minoriteter i samfunnet som for eksempel urfolk/samer og etniske og nasjonale minoriteter. Norge har vært et fritt og selvstendig land over lengre tid nå, men til tross for dette har ikke samene hatt de samme rettighetene som andre nordmenn. Samene har blitt undertrykket på mer enn èn måte, blandt annet ved at de ikke fikk snakke sitt eget språk offentlig. Da kan man se på det å ha like rettigheter og det å få uttrykke seg fritt og være seg fullt ut som “det gode liv”.

En god helse er også en viktig del av det å leve et godt liv. Det å være psykisk eller fysisk syk eller utviklingshemmet er en stor belastning for mange i den form av at de ikke kan ta del i samfunnet vårt i den grad andre kan. Er man psykisk eller fysisk utviklingshemmet kan man møte på mange hinder. Ta for eksempel det å være ute blandt folk i butikker og ellers, en rullestolbruker vil ikke komme seg fram på langt nær så mange plasser som mennersker som kan gå med sine egene bein. Det å komme seg frem hvor man ønsker, det å kunne kommunisere med andre, høre lyder eller kunne bevege seg fritt er jo absolutt en viktig faktor for ens egen velferd. Om man ikke kan gjøre dette på vanlig måte, er det viktig å tilrettelegge for mennesker med slike handicap slik at de kan fungere så optimalt som mulig i hverdagen.

Så hva er “det gode liv”? Noen vil kanskje si at det er rikdom og materielle goder, mens andre vil si at det er et liv uten krig og usikkerhet, et liv hvor du ikke trenger å bekymre deg for mat og rent vann og om du har livet i behold neste dag. Uansett vil synet på hva som re “det gode liv” variere fra person til person på bakgrunn av hva en selv oppfatter og opplever er et godt liv. Selv mener jeg at hvis man skal ha et godt liv må en kunne delta og være aktiv i det samfunnet en lever i, en må ha nok mat og drikke og et lite overskudd av penger for å kunne unne seg noe en ønsker seg for fornøyelsens skyld. I tillegg er det veldig viktig å oppleve trygghet og glede ved å ha en kjærlig familie, gode venner og det å oppleve kjærlighet for å få et godt liv.